tirsdag 3. juni 2008

At eg aldri kan lære...

Eg har eit lite spørsmål til dåke som leser bloggen min.. (visst det er nokon der ute..) Kvifor er det så vanskeleg å sei nei til folk på gata?
Her i dag gjekk eg fredfult nede i Nordre gate i Trondheim sentrum med sykkelen min.. plutselig kjem det bort til meg ein fyr frå redd barna og begynner å prate til meg om noko som ikkje intreserer meg i det heile... han spør om eg har lyst å vere med å støtte dette prosjektet for BARE 225 kr i månaden.. eg er jo ikkje interessert men alikavell klarer eg å prestere å sei at joda eg kan vere med å støtte.. men TONE KOR SKAL DU FÅ PENGANE I FRÅ?? , OG DU HAR JO IKKJE LYST!.. Eg klarer tilslutt å ro meg ut av denne litt pinlege situasjonen, og følar meg ikkje så høg i hatten når eg går der i frå.. at eg aldri kan lære...

1 kommentar:

Torunn sa...

Tro meg, det er noe en lærer med åra. Når en har treft nok slike personar blir en bare følelseslaus og kald:) Jeg har gjort samme blemma mange ganger. Tilog med ei gong så vart eg ufrivillig med i unisef. Han tvinga meg mest. Jeg betalte ei gong og så ringte eg til kontoret til unicef og sa at eg hadde økonomiske problem;) slik kan det og løysast!! Gratulere med ferie forresten!! Deilig. Eg får ferie neste onsdag. :)